Hva da med norsk?. Faresignaler.

Hva da med norsk?

Norsk hø rer til de språ kene det forelø pig ikke er grunn til å væ re bekymret for. Ikke på ett eneste av de kriteriene som internasjonalt brukes til å identifisere språ k i faresonen, skå rer norsk hø yt. Norsk er faktisk et stort språ k i denne sammenhengen. I kraft av antall talere, skal det befinne seg på ca. 100-plass blant verdens over 6000 språ k. Norsk er i tillegg et offisielt nasjonalsprå k, altså et majoritetssprå k innenfor egne grenser, med en rik og bred skriftkultur. Vi har et skoleverk som ikke bare er norsksprå klig, men som også legger stor vekt på morsmå lsopplæ ring. På de aller fleste arenaer i samfunnet brukes norsk, og for de aller fleste av landets innbyggere fremstå r i dag et språ kskifte som en hverken ø nskelig eller en realistisk utvikling. Dette innebæ rer naturligvis ikke at norsken er sikret for all fremtid. Det vi har å bygge på i dag, tyder likevel på god helse og et fortsatt langt liv.

Faresignaler.

Men det finnes faresignaler som det er all grunn til å gripe fatt i allerede i dag. Engelsken har få tt stø rre innpass på noen områ der i samfunnet enn andre. Dersom engelsk blir enerå dende på ett eller flere av disse, har det skjedd domenetap for norsk. To domener blir ofte nevnt som spesielt utsatte, nemlig det vi kan kalle internasjonalisert næ ringsliv, samt forskning og hø yere utdanning. Vi vet lite om hva som skjer på disse områ dene i dag, og det er klart behov for næ rmere undersø kelser fø r vi konkluderer med at det er fare på ferde. Engelsk er i ferd med å etablere seg som arbeidssprå k i mange bedrifter, sæ rlig der bedriften er del av et internasjonalt selskap. Her vil norsk kunne trenges tilbake, men vi kjenner forelø pig ikke til eksempler der engelsk i utstrakt grad blir brukt i situasjoner der det ikke er nø dvendig. Og det er viktig å ha i mente at ingen bedrifter stiller krav om engelsk som morsmå l, det stilles krav om gode engelskkunnskaper. Nå r det gjelder universitets- og hø yskolesektoren, er det i de aller fleste fag slik at studentene må tilegne seg det engelske fagsprå ket knyttet til faget de studerer. Publikasjonssprå ket for forskning er også i stor grad engelsk. Det gjø r at vi stadig oftere hø rer argumenter for at all undervisning bø r foregå på engelsk. Men dersom man i den tro at studentene vil klare seg bedre i livet, gå r over til utelukkende å undervise på engelsk alt fra lavere grad, og det samtidig stilles krav om at alle skriftlige arbeider skal væ re på engelsk, kan det levende norske fagsprå ket knyttet til disiplinen gå tapt. Skjer det, vil det få negative fø lger for kontakten mellom forskning og det samfunnet som på ulike må ter skal nyte godt av forskningens resultater. Studenter som skal bli noe annet enn forskere, vil neppe kunne klare seg uten et norsk fagsprå k i sin yrkesutø velse, det væ re seg som leger, ingeniø rer eller læ rere. Et viktig bidrag til å bevare og videreutvikle et norsk fagsprå k innenfor forskning og hø yere utdanning er å sø rge for at det i tillegg til engelske også finnes norsksprå klige læ rebø ker. I noen å r har vi hatt en stø tteordning for læ rebø ker for hø yere utdanning som har sø rget for at det har kommet slike bø ker på norsk. I forslaget til å rets statsbudsjett ble posten strø ket. Stortinget sø rget heldigvis for å få posten på plass igjen.

⇐ Предыдущая 1 234 5 Следующая ⇒