Situasjonen internasjonalt.

Det er den sterke internasjonaliseringen og styrken i den angloamerikanske kulturpå virkningen som har fø rt til bekymringen for norskens fremtid. Denne utviklingen rammer naturligvis ikke bare Norge, og norsk vil ikke dø alene. Det kan derfor væ re nyttig å se på situasjonen for andre språ k. De fleste eksperter regner med at over halvparten av de mer enn 6000 språ k vi kjenner i dag, vil forsvinne i lø pet av vå rt å rhundre. De mest pessimistiske tror at tallet ligger så hø yt som 90 prosent av språ kene. Det avgjø rende kjennetegnet på at et språ k befinner seg på dø dsleiet, er at foreldre slutter å oppdra sine barn i det språ ket de selv har som morsmå l og dagligsprå k, fordi de tror at barnas muligheter i livet blir bedre om de i stedet oppdras i et majoritetssprå k som samtidig er det dominerende språ ket i det samfunnet der barna vokser opp. Det er ikke bare noe som skjer i fjerne himmelstrø k. I Norge var dette situasjonen for samisk frem til 1970-å rene. I dag er sø rsamisk i faresonen, mens nordsamisk med atskillig flere brukere fremdeles stå r relativt sterkt. Dersom 90 % av verdens språ k forsvinner, kan det trygt kalles en kulturell katastrofe. Med de språ kene som dø r, er det kulturer som dø r. Vå re muligheter til å skaffe oss kunnskap om og forstå else av menneskelig kultur generelt, ikke bare om språ k, blir da tilsvarende redusert. Mens truslene mot artsmangfoldet i naturen lenge har få tt stor oppmerksomhet, blir raseringen av det språ klige og kulturelle artsmangfoldet ignorert. All praktisk kunnskap om for eksempel lokalt artsmangfold, jakt— og dyrkningsmetoder, bruk av planter til medisinske formå l etc. vil gå tapt, i den grad den ikke er registrert. Og det er den i betydelig grad ikke.

⇐ Предыдущая 123 4 5 Следующая ⇒